Det er mulig det var finner som først slo seg ned i dette området i Kjaglidalen.
Navnet Kjaglia mener mange kommer av "kjag og mas". Andre mener kjag er et gammelt navn på bregner som det vokser mye av her.
Nordre Kjaglia hadde opprinnelig gårdsnummer/bruksnummer 70/2. Gården ble skilt ut fra den opprinnelige Kjaglia i 1883. På norgeskart.no har den Nordre Kjaglia-plassen,
som vi ser husene på i dag, gårdsnummer 70/3. Det betyr at den har blitt skilt ut senere enn plassen med gårdsnummer 70/2. Ifølge Grunnboka ble 70/3 skilt ut fra 70/1 i 1995.
Forstkandidat Guthorm Andresen kjøpte Nordre Kjaglia i 1899. Han kjøpte også Bjørum sag og store skogområder, der han kunne felle tømmer til sagen. Han bygget Bjørumdammen og la forholdene bedre til rette for tømmerfløting i Isielven.
Nordre Kjaglia har blitt benyttet av speidere.
Terje Ruud eide Nordre Kjaglia (70/3) fra 2017.
Livet på Nordre Kjaglia er beskrevet i artikkelen
Hoel, Peder. Minner fra Kjaglia. Vest for byen (Asker og Bærum historielag.
Skrifter 1974−1977)
Uklarheter om gårdsnavn og gårdsnumre
I Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek kalles plassen med gårdsnummer 70/2 for Kjaglienga. Dette er forvirrende, siden Kjaglienga er navnet på plassen som ligger et stykke lengre syd. Se egen omtale av Kjaglienga.
I SEFRAK-registeret har Kjaglienga fått gårdsnumre 70/1 og 70/2.
Ifølge Harald Kolstad var det Kjaglienga som var den opprinnelige Kjagligården.
Kroken (Krok) og Myra var plasser under Kjaglia. Se bilde ovenfor. Kjaglia skal ha setret her.
Se Detaljkart
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840−1980. Universitetsforlaget
Nordre Kjaglia
